Hvordan vi tenker om valpenes første uker

En god start handler ikke om å oppleve mest mulig på kortest mulig tid.

De første ukene skjer utviklingen hos valpene utrolig raskt. For bare noen uker siden var verden først og fremst Strava, søsknene, varme, melk og søvn. Nå åpner verden seg gradvis.

De ser og hører. De beveger seg stadig bedre. De begynner å leke med hverandre, undersøke omgivelsene og reagere på det som skjer rundt dem.

For oss betyr det også at rollen vår endrer seg.

De første ukene handlet mye om å følge vekten, passe på at alle fikk mat og sørge for gode forhold rundt Strava og valpene. Nå begynner en periode hvor vi gradvis får større betydning for hvilke erfaringer valpene får med seg før de flytter hjemmefra.

Det ansvaret tar vi på alvor.

En viktig periode i valpens utvikling

De første månedene av hundens liv har stor betydning for senere utvikling. Det finnes individuelle og rasemessige forskjeller, men perioden fra omtrent tre til tolv ukers alder regnes vanligvis som en særlig sensitiv periode for sosialisering.

I denne perioden blir valpen gradvis bedre rustet til å undersøke verden, lære av erfaringer og danne forventninger til mennesker, andre hunder og miljøet rundt seg.

Det betyr ikke at en valp må ha opplevd «alt» før den flytter hjemmefra.

Tvert imot.

Vi ønsker ikke å fylle dagene med flest mulig nye inntrykk eller arbeide oss gjennom en lang sjekkliste med ting valpene skal ha sett, hørt og kjent på.

For oss handler denne perioden mer om å gi dem gode, varierte og alderstilpassede erfaringer.

En ny opplevelse skal helst være noe valpen kan undersøke og mestre, ikke noe den bare må tåle.

Verden begynner hjemme

Valpene våre vokser opp midt i huset.

Valpekassen står i stuen, og det betyr at vanlige lyder og bevegelser i et hjem allerede er en del av hverdagen. Vi går forbi. Vi snakker sammen. TV-en står på. Det lages mat. Dører åpnes og lukkes.

Det er ikke et konstruert treningsopplegg. Det er ganske enkelt livet i et hjem.

Etter hvert som valpene blir mer mobile, vil verden utvides gradvis. Først området rundt valpekassen, senere andre deler av huset og etter hvert uteområdene.

Med større bevegelsesfrihet kommer også nye underlag, lyder, lukter, gjenstander og små problemer som må løses.

Vi ønsker å legge til rette for dette uten å gjøre miljøet til en hinderløype hvor valpene hele tiden skal prestere.

Noen ganger er det viktigste vi kan gjøre å legge noe nytt i miljøet og se hva som skjer.

Vi vil se hvordan valpene møter verden

Dette er også perioden hvor observasjonene våre blir stadig mer interessante.

Allerede tidlig så vi små forskjeller. Noen var raskest bort til Strava når hun kom tilbake til valpekassen. Noen sov gjerne litt for seg selv, mens andre nesten alltid søkte sammen med søsknene.

Nå vil atferden bli mer sammensatt.

Hva gjør valpen når den møter noe den ikke har sett før?

Går den rett bort?

Stopper den og observerer?

Trenger den litt tid før den undersøker?

Hva skjer dersom noe overrasker den?

Og kanskje viktigst: Hva gjør den etterpå?

Det siste er interessant for oss. En valp trenger ikke å være uberørt av alt nytt for at reaksjonen skal være god. Å registrere eller reagere på noe ukjent er naturlig. Vi er minst like interessert i hvordan valpen håndterer situasjonen og om den raskt blir nysgjerrig igjen.

Derfor prøver vi å beskrive det vi faktisk ser, fremfor å bestemme tidlig at én valp er «modig», en annen «forsiktig» og en tredje «selvstendig».

Det er fortsatt mye utvikling igjen.

Litt utfordring er en del av læringen

Målet vårt er ikke at valpene aldri skal oppleve noe vanskelig.

Et godt hundeliv kommer til å inneholde nye steder, fremmede mennesker, lyder, andre hunder og situasjoner hunden ikke kan forutse.

Det vi ønsker å bygge, er valper som gradvis lærer at verden kan undersøkes og at nye situasjoner som regel er håndterbare.

Derfor tror vi heller ikke på å fjerne enhver liten utfordring.

En valp som forsøker å komme over en lav hindring, undersøker et nytt underlag eller prøver å finne en annen vei frem, trenger ikke nødvendigvis hjelp med én gang. Noen ganger kan vi vente litt og gi valpen mulighet til å finne løsningen selv.

Men det er en balanse.

Det er forskjell på en håndterbar utfordring og å bli overveldet. Vi ønsker ikke å presse en valp gjennom en situasjon fordi vi har bestemt at den «må lære det».

Vi må se på valpen foran oss.

Sosialisering er mer enn å møte mennesker og hunder

Ordet sosialisering brukes ofte om at valpen skal møte mange mennesker og andre hunder.

For oss er begrepet større enn det.

Valpen skal etter hvert kunne fungere i en verden full av forskjellige miljøer, underlag, lyder, bevegelser, mennesker og situasjoner. Den skal kunne bli håndtert, finne ro, være nysgjerrig og lære sammen med mennesker.

Det betyr heller ikke at valpene skal hilse på alle de møter.

Kvaliteten på erfaringene er viktigere enn antallet.

Valpene har allerede fått møte noen få mennesker, men i rolige og trygge omgivelser. Her har vi ikke bare tatt hensyn til valpene, men også til Strava. I starten merket vi at hun kunne bli urolig når valpene ble løftet ut av valpekassen, og da var det naturlig for oss å begrense både besøk og håndtering.

Dette har gradvis endret seg. Nå er Strava avslappet når valpene løftes opp og håndteres av andre. Hun kommer gjerne bort for å sjekke hva som skjer og gir valpene noen slikk, før hun raskt slår seg til ro igjen og ser ut til å sette pris på litt alenetid.

For oss er dette et godt eksempel på hvorfor vi ønsker å ta utviklingen gradvis. Det handler ikke bare om hvilke erfaringer vi ønsker at valpene skal få, men også om å følge med på hvordan både valpene og Strava reagerer underveis. Etter hvert vil valpene få møte flere mennesker og oppleve nye miljøer, men tempoet skal tilpasses dem.

Det samme gjelder lyder, gjenstander og underlag.

Nytt er bra.

For mye nytt på én gang er ikke nødvendigvis bedre.

De skal også lære å ha det rolig

Det er lett å bli opptatt av alt valpene skal oppleve.

Minst like viktig er det at ikke hver våkne stund fylles med aktivitet.

Valper trenger svært mye søvn og hvile. De trenger også tid til å bearbeide inntrykkene de får.

Derfor ønsker vi en rytme hvor nye erfaringer veksler med ro, søvn, kontakt med Strava og vanlig samvær med søsknene.

Vi har ingen ambisjon om å produsere åtte uker gamle «ferdig sosialiserte» hunder.

Det finnes heller ikke.

Når valpene flytter, er de fortsatt helt i starten av utviklingen. Arbeidet vi gjør kan gi dem et godt utgangspunkt, men valpekjøperne overtar en viktig del av ansvaret for den videre sosialiseringen, miljøtreningen og læringen.

Strava er fortsatt viktig

Selv om vår rolle blir større, er Strava fortsatt en svært viktig del av valpenes verden.

Forholdet mellom mor og valper handler ikke bare om melk.

Etter hvert som valpene blir eldre, vil samspillet mellom dem forandre seg. De får også stadig mer erfaring gjennom lek og samspill med søsknene.

Vi ønsker derfor ikke å være så ivrige etter å lage aktiviteter at vi undervurderer verdien av det som allerede skjer naturlig i kullet.

Å vokse opp sammen med mor og søsken er i seg selv en viktig del av valpetiden.

Vår oppgave er å tilføre det som er nyttig, ikke å kontrollere hvert minutt av utviklingen.

Seks valper, ikke ett program

Dette er kanskje det viktigste prinsippet vårt de kommende ukene.

Vi har seks valper.

Ikke seks identiske individer som nødvendigvis skal reagere likt på det samme opplegget.

Hvis én valp trenger litt mer tid til å undersøke noe nytt, skal den få det. Hvis en annen kaster seg rett inn i situasjonen, kan vi observere hva den gjør videre.

Etter hvert håper vi at summen av disse observasjonene kan fortelle oss mer om hver enkelt valp.

Det blir viktig når vi senere skal vurdere hvilken valp som passer til hvilket hjem, og når vi skal vurdere om en av tispene skal bli igjen hos oss.

Men heller ikke da skal én enkelt reaksjon eller test avgjøre.

Vi ønsker å se etter mønstre over tid.

Vi lærer samtidig med valpene

Dette er vårt første Cocker Spaniel-kull, og vi kommer ikke til å late som om vi allerede vet nøyaktig hvordan alt vil utvikle seg.

Vi har erfaring med hund og oppdrett fra tidligere, vi leser, søker kunnskap og planlegger. Likevel er det noe annet å stå midt i det med akkurat disse seks valpene.

Det er også en viktig del av dette kullet for oss.

Vi skal følge med på hva som fungerer. Dokumentere det vi gjør. Være kritiske til egne valg. Og når valpene har blitt voksne, ønsker vi å kunne se tilbake og spørre:

Hva gjorde vi som fungerte godt?

Hva kunne vi gjort annerledes?

Og hva skal vi ta med oss videre til et eventuelt neste kull?

Det er slik vi ønsker å utvikle oppdrettet vårt over tid.

Slik tenker vi

• Nye erfaringer skal være positive, alderstilpassede og håndterbare.

• Vi ønsker variasjon, men ikke flest mulig inntrykk på kortest mulig tid.

• Valpene skal få undersøke og løse små utfordringer selv.

• Vi observerer atferd over tid fremfor å sette tidlige merkelapper på valpene.

• Søvn, ro og vanlig samspill med Strava og søsknene er også en viktig del av utviklingen.

• Vi behandler valpene som individer og tilpasser erfaringene når det er nødvendig.

• Arbeidet vårt før levering er starten på utviklingen, ikke slutten.

Til ettertanke

En god start handler kanskje ikke om hvor mye en valp har rukket å oppleve, men om hva den har lært om verden gjennom opplevelsene den har fått.