To uker med valper. Hva har vi lært så langt?

Valpene er 1 døgn gamle

Det er nesten vanskelig å forstå hvor mye som kan skje på to uker.

For bare noen dager siden besto livet i valpekassen nesten utelukkende av å sove, spise og krype bort til Strava. Nå begynner valpene å komme seg opp på beina. De tar sine første ustødige steg, og denne uken har vi også begynt å se små glipper mellom øyelokkene.

De første to ukene med vårt første Cocker Spaniel-kull har først og fremst lært oss hvor raskt utviklingen går. Men de har også lært oss hvor mye av oppdretterens arbeid i denne perioden som egentlig handler om å observere, følge med og la Strava gjøre jobben sin.

Den første uken var den mest spennende

Vi visste på forhånd at den første tiden etter fødselen er sårbar. Nyfødte valper er helt avhengige av moren og har begrenset evne til blant annet å regulere kroppstemperatur, væske og energi. Derfor følger vi ekstra godt med den første tiden.

Heldigvis har alt gått veldig bra hos oss så langt.

Den første uken veide vi alle valpene morgen og kveld. Nå har vi gått over til én veiing om dagen. Vekten gir oss et enkelt og nyttig mål på om alle får i seg nok melk og utvikler seg som forventet. Regelmessig veiing anbefales nettopp fordi manglende vektøkning kan være et tidlig tegn på at noe ikke er som det skal.

Og det har skjedd litt på vekten.

Da de seks valpene ble født, veide de til sammen 1815 gram.

Nå veier de til sammen omtrent 4500 gram.

Det betyr at den samlede vekten på under to uker har økt med omtrent 150 prosent.

Når man ser dem hver eneste dag, er det lett å ikke legge merke til hvor mye de faktisk vokser. Tallene gjør utviklingen ganske tydelig.

To uker i tall

Antall valper: 6
Samlet fødselsvekt: 1815 gram
Samlet vekt nå: ca. 4500 gram
Vektkontroll første uke: morgen og kveld
Vektkontroll nå: én gang daglig
Viktigste aktiviteter: spise og sove

4 dager gammel.

Strava har også forandret seg

Utviklingen handler ikke bare om valpene.

Den første uken forlot Strava nesten ikke valpekassen. Hun ville være sammen med valpene hele tiden, og valpekassen i stuen ble raskt stedet hun følte seg mest komfortabel.

Hun var også tydelig påvirket av hormonene etter fødselen. I perioder var hun urolig, og ute i hagen gravde hun flittig i hekken.

Det har gradvis endret seg.

Nå tar hun lengre pauser fra valpekassen og oppsøker oss mer. Men morsrollen er definitivt ikke lagt bort. Kommer det en lyd fra kassen, er hun raskt tilbake for å kontrollere at alt er i orden. Og når seks sultne valper oppdager at melkebaren har kommet tilbake, er det ikke vanskelig å høre at de setter pris på det.

Strava veies også regelmessig. Hun produserer melk til seks valper og får derfor betydelig mer mat enn normalt. Akkurat nå får hun i praksis spise nesten så mye hun ønsker. Vekten hennes har holdt seg stabil, og melkeproduksjonen ser ut til å være svært god.

Det er betryggende.

Strava følger alltid med på valpene sine.

Fra kryping til de første stegene

Den kanskje morsomste forandringen den siste uken er bevegelsene.

De første dagene kravlet valpene rundt i kassen. Nå forsøker de å komme seg opp på beina.

Det er foreløpig ikke spesielt elegant.

Beina spriker, balansen forsvinner og retningen er ikke alltid helt den valpen hadde tenkt seg. Men fra dag til dag ser vi forskjell.

Det passer godt med den normale utviklingen. Rundt to ukers alder begynner valper å forsøke å stå, samtidig som øynene åpnes og motorikken gradvis blir bedre.

Nå kan vi også se at flere av dem myser mot verden for første gang. Øynene åpnes gradvis, og det skjer ikke nødvendigvis samtidig hos alle. Vanligvis skjer dette i løpet av de første én til to ukene.

Det føles som starten på en helt ny fase.

Noen få minutter om gangen

Vi håndterer valpene regelmessig, men foreløpig i små doser.

De blir løftet, holdt forsiktig og kjent over. I starten merket vi at flere raskt ble urolige når de ble løftet bort fra Strava og søsknene. Nå virker de langt mer komfortable med den korte håndteringen.

Det er interessant å observere.

Vi snakker fortsatt bare om noen få minutter om gangen. I denne alderen er behovet for søvn, mat, varme og trygghet viktigere enn vårt behov for å «trene» dem.

Samtidig finnes det forskning som tyder på at mild og skånsom menneskelig håndtering allerede i neonatalperioden kan være positivt for senere utvikling. Nøkkelordet for oss er likevel varsomt.

Det skal være på valpenes premisser.

Gradvis lærer vi valpene å bli håndterte av mennesker.

Vi ser allerede forskjeller

Selv om valpene foreløpig stort sett spiser og sover, begynner vi å legge merke til små forskjeller mellom dem.

Når Strava kommer tilbake til valpekassen, er enkelte som små raketter på vei mot henne. Andre bruker litt bedre tid.

Noen finner gjerne en plass for seg selv når de skal sove. Andre ser ut til å foretrekke å ligge tett sammen med søsknene.

Det er fristende å begynne å sette merkelapper på dem allerede nå.

Det skal vi prøve å la være.

Valpene er fortsatt svært unge, og nervesystemet, sansene og motorikken er i rask utvikling. Det vi ser i dag trenger ikke fortelle oss hvordan den voksne hunden blir.

I stedet noterer vi det vi faktisk observerer.

Hvem gjør hva? Når skjer det? Gjentar atferden seg over tid?

Det blir interessant å se om noen av forskjellene vi ser nå fortsatt er synlige om fire, seks eller åtte uker.

For oss er nettopp dette en viktig del av læringen fra vårt første kull.

Og så er det oss

Vi skal også innrømme at vi begynner å bli litt rastløse.

Vanligvis går vi tur nesten hver dag, og helgene brukes gjerne til lengre turer i skogen. Tirsdager har vært forbeholdt fellestrening i den lokale hundeklubben.

Akkurat nå er hverdagen ganske annerledes.

Vi har valgt å prioritere Strava og valpene, og skogsturene har for en periode blitt erstattet av valpekasse, veiing, klesvask og mange timer i stuen.

Det er selvfølgelig akkurat der vi ønsker å være nå.

Men vi har også gjort oss en ganske tydelig erfaring:

Det kommer til å bli veldig fint å ha to hunder.

Når Strava igjen kan bli med på trening og lengre turer, kommer vi til å sette ekstra stor pris på det. Og dersom en av tispene i dette kullet etter hvert viser seg å være den hunden vi håper på, vil hverdagen med to hunder også kreve litt planlegging.

En valp og en voksen hund har forskjellige behov. Valpen skal få tid til å erfare, lære og oppleve verden i sitt eget tempo. Den trenger korte økter, nye miljøer og erfaringer også uten Strava ved sin side. Strava skal samtidig få fortsette med sine aktiviteter og mål. Planen er fortsatt å trene mot hennes første start i lydighetsringen, samtidig som vi ønsker å arbeide videre med blodspor.

Det betyr ikke at hundene skal leve hvert sitt liv. Mye kommer vi selvfølgelig til å gjøre sammen. Men noe av treningen må tilpasses den enkelte hunden. Det tror vi vil være bra både for Strava og for en eventuell valp vi beholder.

Akkurat nå kjenner vi i hvert fall at tanken på to hunder føles stadig mer riktig.

Nå begynner neste fase

De første to ukene har vært stille.

Valpene har spist, sovet og vokst. Strava har stått for nesten hele omsorgen, mens vår viktigste oppgave har vært å legge til rette, følge med og gripe inn dersom noe skulle avvike.

Nå begynner noe nytt.

Øynene åpnes. Beina begynner å fungere. Sansene utvikles, og kontakten med søsknene og omgivelsene vil gradvis bli større. Overgangsperioden rundt denne alderen kjennetegnes nettopp av rask utvikling av sanser, motorikk og sosial interaksjon.

For to uker siden hadde vi seks nyfødte valper.

Nå begynner vi så smått å få seks små hunder.

Det er ganske fascinerende å få følge på nært hold.

Slik tenker vi

• Vi følger vekten og utviklingen systematisk, men lar Strava gjøre mesteparten av jobben.

• Vi håndterer valpene jevnlig og forsiktig, tilpasset alderen deres.

• Vi beskriver det vi observerer uten å være for raske med å sette merkelapper på valpene.

• Vi ønsker å dokumentere utviklingen gjennom hele kullet, slik at erfaringene kan brukes videre.

• Vi prøver å nyte perioden samtidig som vi lærer så mye som mulig av den.

Til ettertanke

To uker er veldig kort tid. I en valps utvikling kan det samtidig være forskjellen mellom å krype rundt med lukkede øyne og å ta sine første ustødige steg ut i verden.

Fra schæferhund til cocker spaniel

Kennel Norsewyn er ny. Erfaringen vår er det ikke. Vår historie med hund startet lenge før Strava flyttet inn.

Hund har vært en del av livet vårt i mange år. Ole-Magnus fikk sin første schæferhund allerede som tenåring, og interessen utviklet seg raskt. Gjennom årene har vi hatt flere schæferhunder, hvor flere oppnådde gode resultater på utstilling. Hundene tok oss inn i et aktivt klubbmiljø med trening, utstillinger og ulike verv. Ole-Magnus var også figurant innen RIK, og hund ble en stor del av hverdagen.

Schh1 Kaiser av Thorarinn

Rypevingens Anna

Oppdrett er heller ikke nytt for oss. Vi har tidligere hatt to valpekull under kennelnavnet Thorsborgen, et kennelnavn som Ole-Magnus overtok etter sin bestefar. Interessen for hund går igjen gjennom flere generasjoner i familien. Både bestefar, mor og far har drevet oppdrett, vært aktive i klubbmiljøet og utdannet instruktører. Det har gitt oss mange erfaringer som vi fortsatt har med oss.

Da barna kom, endret hverdagen seg. Hund var fortsatt en viktig del av livet, men oppdrett og målrettet trening fikk naturlig nok mindre plass. Familien kom først. I denne perioden hadde vi også to pointere som ga oss mange gode opplevelser.

Sildrebekkens Warro

Sildrebekkens Warro

Da barna etter hvert flyttet hjemmefra, fikk vi igjen tid til å satse mer på hund. Samtidig ønsket vi ikke å gå tilbake til det vi hadde gjort tidligere. Vi hadde lyst til å starte et nytt kapittel.

Valget falt på cocker spaniel.

Det var ikke fordi vi ønsket en enklere hund. Tvert imot. Vi ønsket en allsidig rase som kunne være med på tur, trene lydighet og spor, fungere godt i hverdagen og samtidig ha et rasetypisk eksteriør. En hund som kunne være like naturlig hos en aktiv familie som hos en pensjonist eller som arbeidshund innen ulike samfunnsoppgaver.

Strava har bekreftet at vi valgte riktig rase. Hun har også minnet oss på noe viktig. Uansett hvor mange år man har hatt hund, blir man aldri ferdig utlært.

Det er kanskje den viktigste erfaringen vi har med oss inn i kennel Norsewyn.

Vi har stor respekt for den kunnskapen som finnes hos erfarne oppdrettere. Samtidig mener vi at ingen er tjent med å gjøre ting på en bestemt måte bare fordi de alltid har vært gjort slik. Vi ønsker å bygge vårt oppdrett på dokumentert helse, erfaring, åpenhet og en vilje til å lære. Når ny kunnskap gir bedre svar enn gamle sannheter, må vi være villige til å utvikle oss.

Det er også derfor vi valgte å starte kennel Norsewyn.

Vi ønsker å avle sunne, mentalt robuste og rasetypiske cocker spaniels som fungerer godt i dagens samfunn. Hunder som kan trives som familiehund, treningskamerat eller tjenestehund, og som kan leve lange og gode liv sammen med menneskene sine.

Vi vet at ett kull ikke bygger en kennel.

Det gjør valgene man tar, erfaringene man gjør seg og viljen til å bli litt bedre, kull etter kull.